søndag 1. november 2009

BARNETS BESTE - TALLENES TALE...

TALLENES TALE.
Politikere, og folk flest, elsker å bruke forskning fra våre naboland, land vi kan sammenligne oss med, for å forsvare egen politikk, egne, ofte bastante holdninger.
*
Nå ligger den her, rapporten fra Danmark, forskningsrapporten om barn som vokser opp hos lesbiske mødre. Og, tallenes tale er klar, entydig:
Barn som vokser opp hos lesbiske blir mer robuste, klarer seg bedre, har minst kontakt med psykiatrisk hjelpeapparat og helsevesen generelt.
Lik det eller ikke. Men slik er det.
*
Selv om den "normale modellen" med at barn skal vokse opp med biologiske foreldre, en av hvert kjønn har all statistikk mot seg, fremholdes den av mange som den eneste rette.
Flertallet hevder til og med at et barn kan ta skade av å vokse opp hos homofile.
*
Ok, jeg får ta hele den sedvanlige monologen:
Nei, det er ingen selvfølge å få barn.
Nei, ikke alle homofile egner seg til å bli foreldre.
Nei, ikke alle lesbiske vil ha barn.
Nei, alle homofile krever ikke å få barn.
Nei, alle barn som vokser opp hos homofile blir ikke homofile.
Ja, de fleste som er "blitt" homofile er vokst opp i den "normale" modellen.
Ja, det er mange fantastiske foreldre som lager og oppdrar egne biologiske barn.
Ja, det er mange heterofile som ikke skiller seg, som har trygge hjem for barn å leve i.
Ja, det finnes foreldre som ikke vil ha barn.
Ja, det finnes mange homofile som ikke vil ha barn.
Og:
Nei, jeg vil ikke ha barn, ikke egne, og ikke adopterte.
*
Men nå sier altså tung seriøs forskning at det barn trenger er kjærlighet og trygghet.
At lesbiske og homofile som velger å få barn er reflekterte rundt dette store alvorlige valget det er å sette et barn til verden, slik også mange heterofile er...
*
Her i huset lukter det nybakt brød, alle gulvene er vasket, ingen gråter eller er fyllesyke på en søndag formiddag, men det i seg selv er ingen argumenter for å slippe et lite barn inn i huset.
Vi har tenkt på det, vi har snakket om det, vi har valgt det bort.
For: Om vi skulle hatt et barn eller to i huset, hadde vi måtte legge om livene våre.
Det vil vi ikke.
Og derfor hadde det ikke vært til barnets beste å komme inn i våre liv.
Vi reiser for mye, vi jobber for mye, vi har ikke tid.
Et barn er ikke noe du skaffer deg bare fordi alle andre gjør det, som et kjøleskap eller en ny bil.
Et barn krever hele deg resten av livet.
*
Denne avgjørelsen har vært tung og ta.
Men den springer ut av en turbulent barndom i den "normale" og "perfekte" modellen, til og med med Jesus og Gud i alle rom.
At noen bakte brød og vasket gulvet i mitt barndomshjem er fine minner.
Men det er ikke det jeg husker best.