SHOPPING IN PARIS

JEG TILSTÅR AT JEG HAR SHOPPET.

De første dagene i Paris er du ikke klar for museér og andre kulturelle aktiviteter, og i varmen, som nå, hvor er det aircondition? Jo, i butikkene...

I morges sto jeg opp og kledde meg pent, det vil si i shorts, litt ok sko og nice skjorte, for i denne byen lønner det seg ikke å se for shabby ut når du skal inn på teppene til de fine gutta.

Allerede på vei nedover Bld. Hausmann fikk jeg "et nådig nikk" fra to pariserhomoer, så et eller annet hadde jeg vel lykkes med, haha...

Pariserhomoene tittet på de blå skoene mine, Adidas - Special Edition - og da kom altså dette "nådige nikket"

Du skjønner, homoene i Paris skal du ikke spøke med, de ligger lysår foran oss andre, de kan bruke tre tusen euro på å se ut som om de ikke har dusjet på en uke, det eneste som avslører dem er paryfyme/aftershave-duften som snurrer som en lasso i lufta over dem...

Men for det meste er de kjølig elegante, svetter aldri, ingen "knekte håndledd" eller skrullete kniks i knærne, nei, ren pur sofistikert eleganse. Verdensmetropolens evige elegantierer.

Så en lubben halvsame fra det høye nord kan lett falle i en akutt depresjon i et alt for trangt og neonlyst prøverom når XL her er det samme som str 12 år hjemme.

Vel, altså, den lekre buksa var for lav i livet, den alldeles fantastiske hvite skjorten som kunne gjort seg i bryllupet på Lurøy neste uke var ikke til å tenke på.

Men nye sko ble det, jeg oppdaget at jeg fremdeles, selv i Paris er str 43, så noe er evig og som det alltid har vært.

Og to nye vesker, en Diesel og en Dolce Gabbana. Klokke til kjæresten, et smykke til min egen hals, noen postkort og litt dilldall.

Nå sitter jeg her med kaffe og laptop på Rue Cadet og stirrer på en rekke høns som henger trist med nebbet ned, gryteklare og fete.

Og min splitter nye veske fra Dolce Gabbana henger som et trofé over den ene skulderen, det er kanskje flere "nådige nikk" å innkassere i løpet av de nærmeste dagene?

Karen Blixen, aforismenes mester, sa på slutten av livet:"Speil er ikke lenger hva de var" -

Hun var vel som de fleste av oss ulykkelig over kroppen som stadig forfaller, ansiktet som klapper sammen og bilringene som henger.

Deilige, syndige Paris!

I morgen skal jeg ikke shoppe.

Da skal jeg bare spise økologisk, gå på egne bein, se litt god kunst, kanskje ta toget ut for å vandre i skogene ved Fontainbleu? Eller ta en båttur på elven kanskje?

Utrolig så inspirert man kan bli av en ny veske og et par sko.

Oi, der var det en som tittet på Dolce Gabbanaen og kom med "et nådig nikk"

Jaggu var det ikke en pen frue i rutete drakt...

NOW WE ARE TALKING!