Å SE SIN ELSKEDE PÅ AVSTAND...

JEG HUSKER EN GAMMEL SANG, DEN GÅR OMTRENT SLIK:

"Nærast er du når du er borte, noko er borte når du er nær.

Dette kaller eg kjærleik, eg veit ikke kva det er."

*
Noen ganger har jeg et litt vanskelig forhold til ting og mennesker jeg elsker.

Fedrelandet for eksempel.

Men ofte hjelper det å se ting på avstand.

*

Jeg har bodd i dette fedrelandet i over femti år, i dette lille landet, en avkrok i verden, full av rike mennesker, de rikeste og de sykeste på kloden.

Og noen fattige selvfølgelig. Men stort sett lever vi godt i dette landet, stort sett.

Når du har levd over femti år et sted begynner du å se noen lengre linjer, du ser noen sammenhenger, du ser forandringer, til det bedre, til det verre.

Og, jo mer kunnskap desto mer sorg.

*
Det tar tid å bli et menneske, som det tar tid å bli en nasjon.

Det tar tid å finne sin form som et levende vesen, befinne seg vel inne i en menneskekropp, som det tar tid å finne sin form som nasjon innenfor grenselinjene på et kart.

*

Det landet jeg ble født inn i en sommerdag i 1955 er ikke det landet jeg lever i nå.

En undersøkelse jeg leste om i Aftenposten fortalte at nordmenn er de mest naive menneskene i hele Europa. Jeg synes på en måte det er litt fint.

Vi stoler på hverandre, vi tror godt om naboen, vi hjelper hverandre.

Vi lever i verdens beste land, og det er en tung diagnose å leve med i det lange løp.

*

I Norge har vi helt egne verdier. Vi går på tur. Vi røyker ikke inne. Vi er glad i barn.

Vi er sosialdemokrater i våre hjerter, men vi vil gjerne bli rikere.

Hver lørdag sitter vi håpefulle med Lottokuppongene i sofaen og venter på lykketallene som aldri kommer vår vei.

Vi er frenetisk opptatt av at ingen skal ha mer enn andre.

Vi raser over at Rimi-Hagen vil ta med seg formuen til utlandet, men mange av oss stemmer på det motsatte av solidaritet og sosialisme. Vi er mot narkotika, mot sprøyterom, mot reklame for alkohol, men vi lar over hundre mennesker dø på gaten i Oslo hvert år.

Vi støtter de sulte barna i Afrika, som vi tror er et trist lite sted som mangler vann og mat, men som er et stort kontinent med mange land, språk, religioner og kulturer.

Som har et "soundtrack" som overgår vår hjemlige grå tristesse.

Så vi går rundt på dørene med bøsser, det gjør godt for samvittigheten i verdens beste land.

*

Men langt bak i hjernebarken vet vi at noe er feil, vi aner kanten av stupet, vet at det er en måler under sengene våre som tikker og går. Så vi løper ut og kjøper en ny seng, en bløt overmadrass, men vi sover stadig dårligere om nettene. Vi ligger på verdenstoppen av brukte doser med syntetiske preparater for god nattesøvn her i paradiset.

*
Det er godt å se sin elskede på avstand.

Se denne sprukne krukka som politikerne stadig prøver å lime sammen.

Men, det lages ikke dundyner for dårlig samvittighet, ingen drømmeputer for gode drømmer.

Når en lommebok er full, så er den full. Det er ikke noe mer med det.

*

Nordmenns hovedbeskjeftigelse og trøst denne senhøsten er "Skal vi danse?"

Kanskje et sunnhetstegn, jeg vet ikke?
De danset visst på dekket når Titanic sank...

Drakk champagne, sies det.

*

Min elskede gjør seg best på avstand.

Helt klart.

Jeg kan se deg for meg, med høy himmel og klar luft, ditt nedslåtte blikk.