KVINNER I NORSK FILM?

(fra "Eksil" av Sven Henriksen - Foto: Ketil Born - NT 2006-7)

Det går sakte og sikkert mot kvotering av kvinner i norsk film.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om det, men, kvinner må til.

Helt klart!

Jeg tenker, det er ikke så lenge siden vi hadde en kvinnestim i norsk film.

Jeg er ikke sikker, men jeg mener den begynte med Edith Calmar, videre til Anja Breien, Margrethe Robsahm, Vibeke Løkkeberg, Laila Mikkelsen og Vibeke Idsøe og Mona j. Hoel.

Hva gikk galt?

Eller var det noe som gikk galt?

Var filmene alle disse kvinnene lagde kvinnefilmer, kvinnehistorier?

Ok, la ga, "Hustruer" er vel strengt tatt "kvinnefilmer", selv om de like mye handlet om mannen som om kvinnen, men ja, "Hustruer"var nok "kvinnefilmer"

Var "Hud", "Måker" og "Høvdingen" kvinnefilmer?

Var "Jakten på Nyresteinen" det?

Eller "Når nettene blir lange"?

Nei.

Lenger tilbake.

"Fjolls til fjells"?

"Arven"?

"Smykketyven"?

Nei.

Men hvorfor er det ikke blitt forsket mer på denne lange gullalderen med kvinner bak kamera?

En nøkkelreplikk i "Hustruer", jeg tror det er i den første filmen, er:
"Jula ligger i fryser'n!"

En klar beskjed til mannen, ungene.

Nå får dere faen meg ordne opp sjøl, jeg gidder ikke mer.

(Nå skal mamma avgårde i tre måneder for å lage spillefilm)

Slik pappa sier.

Ha det bra kone.

Ha det bra unger!

Ha det gressplen og huset!

Pappa stikker nå!

Vi får se om de kvotertere kvinnene tør å legge jula i fryseboksen.

Håper det!

Håper det veldig!

Etter en endeløs rekke med filmer om far som svikter, hadde det vært deilig å se kjernefamilien fra en annen vinkel.

Eller i det hele tatt slippe å se den.

På film, vel og merke.